Permisjon i norsk arbeidsliv – hva har ansatte krav på, og hva bør arbeidsgiver vite?

Permisjon er en viktig del av det norske arbeidslivet, og regelverket er utformet for å ivareta arbeidstakeres behov i ulike livssituasjoner. Samtidig kan permisjoner være krevende å håndtere for arbeidsgiver, både administrativt og økonomisk. Derfor er det avgjørende å ha oversikt over hvilke permisjoner som finnes, hva lovverket sier, og hvilke rutiner virksomheten bør etablere.

I denne artikkelen får du en oversikt over de mest sentrale permisjonstypene i norsk arbeidsliv, med forklaring av rettigheter, ytelser og arbeidsgivers ansvar.

Foreldrepermisjon

Foreldrepermisjon er regulert i Arbeidsmiljøloven § 12-4, § 12-5 og § 12-6. Foreldre har til sammen rett til inntil 12 måneders permisjon i forbindelse med fødsel eller adopsjon, og i tillegg kan hver av foreldrene ta 12 måneder ulønnet permisjon. Mor må ta de første seks ukene etter fødsel, mens far eller medmor har rett til to ukers permisjon.

Når det gjelder økonomi, utbetales foreldrepenger direkte via NAV eller forskutteres av arbeidsgiver, som deretter krever refusjon. Dersom arbeidsgiver betaler ut full lønn utover NAVs satser, må virksomheten dekke differansen. Foreldrene kan velge mellom 49 uker med 100 prosent lønn eller 59 uker med 80 prosent lønn. Utbetalingen kan enten gå direkte fra NAV til den ansatte, eller forskutteres av arbeidsgiver som deretter krever refusjon fra NAV. Dersom arbeidsgiver betaler ut full lønn utover NAVs satser, må virksomheten dekke differansen.

For foreldre til flerlinger gis det utvidet foreldrepengeperiode. Ved tvillinger får foreldrene 17 uker ekstra, og ved flere enn to barn øker perioden ytterligere.

Kort oppsummert:

•    12 måneder permisjon til sammen.
•    Foreldrepenger utbetales direkte via NAV eller forskutteres av arbeidsgiver.
•    Ekstra uker med flerlinger.
________________________________________

Omsorgspermisjon

Omsorgspermisjon er regulert i § 12-9 og § 12-10. Når barn er syke, kan foreldre ta permisjon, og NAV utbetaler omsorgspenger, ofte kalt «sykt barn-dager». Antall dager varierer etter antall barn og om man er alene om omsorgen. Ved pleie av nærstående i livets sluttfase kan ansatte få permisjon, og NAV utbetaler pleiepenger.

Her finnes også særregler. Foreldre til barn med kronisk sykdom eller funksjonshemming får flere omsorgsdager enn vanlig, og det samme gjelder ved langvarig sykdom. Arbeidsgiver skal motta dokumentasjon på behovet og registrere fraværet korrekt, men ytelsene kommer fra NAV.

Kort oppsummert:

•    Rett ved barns sykdom og pleie av nærstående.
•    Ekstra dager ved kronisk eller funksjonshemmet barn.
•    NAV utbetaler ytelsene.
________________________________________

Utdanningspermisjon

Etter § 12-11 har ansatte som har vært i arbeidslivet i minst tre år, og ansatt hos nåværende arbeidsgiver i minst to år, rett til utdanningspermisjon i inntil tre år. Denne permisjonen er ulønnet, og det finnes ingen ytelser fra NAV.

Arbeidsgiver kan utsette permisjonen dersom fraværet gir «vesentlig ulempe» for virksomheten. Utdanningspermisjon gir ansatte en unik mulighet til å styrke sin kompetanse, men stiller krav til virksomhetens planlegging.

Kort oppsummert:

•    Inntil tre års ulønnet permisjon.
•    Kan utsettes hvis det gir vesentlig ulempe.
________________________________________

Velferdspermisjon

Velferdspermisjon er ikke direkte regulert i arbeidsmiljøloven, men er ofte omtalt i tariffavtaler eller personalhåndbøker. Permisjonen kan gjelde hendelser som dødsfall i nær familie, bryllup, flytting eller konfirmasjon.

Hvorvidt permisjonen er lønnet eller ulønnet, avhenger av virksomhetens praksis eller avtaler. Mange arbeidsgivere gir lønn i et begrenset antall dager, men dette er ikke en plikt. For å unngå forskjellsbehandling bør arbeidsgivere utarbeide klare retningslinjer. Arbinn har nyttige råd om hvordan dette kan reguleres.

Kort oppsummert:

•    Ikke lovfestet, men ofte regulert i avtaler.
•    Lønn avhenger av praksis og tariff.
________________________________________

Militær- og sivilforsvarsplikt

Etter § 12-12 har ansatte rett til permisjon ved innkalling til førstegangstjeneste, repetisjonsøvelser, heimevernsøvelser eller sivilforsvarstjeneste.

Permisjonen er som hovedregel ulønnet, men den ansatte mottar godtgjørelse fra Forsvaret eller Sivilforsvaret. Enkelte tariffavtaler gir rett til full eller delvis lønn under tjenesten. Arbeidsgiver bør alltid be om dokumentasjon på innkallingen og føre fraværet korrekt.

Kort oppsummert:

•    Rett ved innkalling til militær eller sivilforsvarsplikt.
•    Ulønnet, men godtgjørelse fra staten.
________________________________________

Oppsummering

Permisjonsreglene i norsk arbeidsliv gir arbeidstakere viktige rettigheter, men kan variere betydelig når det gjelder varighet og økonomiske ytelser.

•    Foreldrepermisjon: Lovfestet. Foreldrepenger utbetales direkte via NAV eller forskutteres av arbeidsgiver. Utvidet periode ved flerlinger.

•    Omsorgspermisjon: Lovfestet. NAV utbetaler omsorgs- eller pleiepenger. Ekstra dager ved kronisk syke barn.

•    Utdanningspermisjon: Lovfestet. Ulønnet.

•    Velferdspermisjon: Ikke lovfestet. Avtaler og praksis avgjør, lønn kan gis.

•    Militær- og sivilforsvarsplikt: Lovfestet. Ulønnet, men med godtgjørelse fra staten.

For arbeidsgivere er nøkkelen å ha gode rutiner, tydelige retningslinjer og å bruke kilder som NAV, Arbeidstilsynet, Altinn og Arbinn aktivt. Slik sikres både etterlevelse av lovverket og en ryddig opplevelse for de ansatte.

Ønsker du hjelp til å sikre gode rutiner for permisjon, fravær og lønn? 

Ta kontakt – vi bistår deg gjerne med dette regelverket. Du finner ditt lokale regnskapsbyrå her.